Med sin omfavnelse av multikulturen og en naiv tro på at dialog skal løse all verdens problemer med islamister, marginaliserer Kong Harald monarkiets rolle. Kong Harald har blitt en politisk aktør for asylindustrien, og han er ikke min konge.
I går var det tid for det store årlige intervjuet hvor NRKs kongelige, offisielle kosepratjournalist Nadia Hasnaoui uten kritiske spørsmål, forteller det norske folk for vidunderlig det flerkulturelle samfunnet er sammen med kongeparet. Se koseintervjuet Året med kongefamilien.
Kanalen heter NRK, og da er det selvfølgelig utelukket å ha noen god refleksjon av utfordringene med en sammenblanding av totalitære kulturer i møtet med vårt tradisjonelle og dyrebare nasjonaldemokrati.
– Det er noen som mener det norske blir truet, undrer Hasnaoui
– Ja hva er det norske? spør kongen retorisk. – Hvis vi tenker frem litt, hvordan kommer det til å se ut? Jeg tror det fortsatt vil være et flerkulturelt land, med mange forskjellige religioner. Vi har grunnlovsfestet religionsfrihet i Norge, så det er egentlig ikke noe problem
I likhet med våre myndigheter, forstår heller ikke Kong Harald noe av islamsk teologi. Alt skal forskjønnes, og ikke noe skal problematiseres. I følge kongen har flerkulturen kommet for å bli.
– Vi har sett at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Det må vi prøve å leve med på best mulig måte. For å forstå hverandre best mulig må vi snakke sammen, sier han
– Hvordan skal vi ta oss av flyktningestrømmen som kommer nå? spør Hasnaoui.
– Det blir krevende. I Midt-Østen er det få naboland som ikke er involvert i en konflikt. Derfor må de vekk fra sine nærområder. Da går strømmen videre. Nå har den truffet Europa, og Europa var ikke forberedt. Det kan vi vel være enige om, sier Kong Harald, og lar det skinne gjennom at vi har en forpliktelse til å ta i mot migranter fra alle verdenshjørner.
Her driver Kong Harald med det han ikke skal drive med: politikk. Han går langt utenfor sitt mandat når han hevder at de som bor i Midt-Østen må bort fra sine nærområder. Skal monarkiet spille noen rolle, kan ikke kongen være en politisk aktør.
Personlig er jeg motstander av at Vesten skal involvere seg i en lang rekke imperialistiske kriger for å endre regimer i Midt-Østen, men det blir likevel naivt når kongen sier at «hvis terror blir løst, blir det løst rundt forhandlingsbordet, det blir ikke løst med krig.»
Som Demokratene skriver om i vår løsning for Syria, spiller ikke Norge en konstruktiv rolle når det gjelder å bekjempe islamsk ideologi i disse krigene.
I koseintervjuet var det også snakk om det multireligiøse gjestebudet tidligere i høst, og igjen blir troen på dialogen viktigere enn sin egen identitet og eget trosgrunnlag. Dette gjestebudet har også Kjell Skartveit på Document.no skrevet elegant om tidligere i høst i artikkelen Kongehusets interesse for religion.
Nei, norsk offentlighet og myndighetspersoner hadde hatt godt av å lære mer av en kapasitet som Robert Spencer i JihadWatch som etterlyser en mye større ideologisk bevissthet på de truslene vi står overfor. Foredraget under med spørsmål og svar er på nesten to timer, men dette er noe vi alle kan lære mye av. Dialog er ikke løsningen på konfrontasjonen som kommer fra islam i henhold til Islams originalkilder, Koranen og Sunna.
Følg også debatten på Verdidebatt.