«Det er ikke noe i veien med å la utlendinger investere i Norge. Men vi burde ha en sikring mot hvor mye utlendinger får lov til å eie. Veldig mange land har en slik sikring. Den innebærer at en utenlandsk interesse, som ønsker å kjøpe land og eiendom, må gjøre det sammen med en nasjonal partner. Og eiendomsforholdet kan aldri være slik at den nasjonale partner blir mindre enn 51% eier». Det mener lederen for Demokratene i Hedmark, Per Christian Stenvaag.
«For et lite land som Norge burde en slik sikring være enda viktigere enn for store land fordi det finnes enorme mengder penger hos utenlandsk kapital. De vil alltid søke å plassere sine penger der hvor det er politisk stabilitet og gode økonomiske vekstmuligheter,» skriver han, og fortsetter:
«Det er imidlertid et stort problem for det norske demokratiet, og vår selvbestemmelse i eget land, om utlendinger eier mer enn vi gjør selv. Det er ingen stor brems for utenlandsk storkapital å eie sammen med en nasjonal partner. For det norske oljefondet er det regelen, og ikke unntaket, at når forvalterne kjøper eiendom i utlandet så skjer det i partnerskap med en nasjonal partner i det landet det handles i. Det er ikke noe viktig poeng at man skal eie en kontrollerende part. Denne praksisen vil norske eiere tjene på. Det vil være et stimuli for mange å få med seg utenlandsk kapital til eiendomsinvesteringer, samtidig som vi ikke selger ut landet bit for bit på permanent og irreversibelt vis for det norske fellesskapet. Husk at private norske eiere er del av det norske fellesskapet.
For tiden er en slik praksis antagelig vanskelig på grunn av EØS-avtalen. Men det kan endres på. Den avtalen kan sies opp og erstattes med en avtaleform hvor vi bestemmer selv hvordan vi vil ha det i dette landet. Norge hadde slike bestemmelser før EØS. Gro Harlem Brundtland sørget for å fjerne denne bestemmelsen da hun drev og tilpasset norske regler til EU, som en forberedelse til EØS. Hun har jo selv skrytt av at hun sørget for at Norge var ca. 90 % tilpasset datidens EØS før EØS-avtalen tok til å gjelde. Det var en ulykke at Ap stemte sammen med en samlet høyreside for innføring av EØS-avtalen. Det er den største tabben Ap noen gang har gjort.
Fra høyresiden kunne man ikke forvente noe annet. EØS-avtalen passer tross alt den markedsliberale ideologien høyresiden er opptatt av. Det er kremmernes versjon, hvor ikke noe er hellig og kan selges, bare det kan gjøres en kortsiktig gevinst. Om det er gunstig på lang sikt, eller for nasjon og folk, bryr ikke de seg om».