Mange vil reagere på tittelen på denne artikkelen ettersom de er opplært til å tro at Norge er et
demokrati alle rede. Og Norge er i og for seg mer demokratisk enn mange andre land i dagens
verden. Men hvis man med begrepet «demokrati» mener et system som ligner på det systemet
som ble kalt «demokrati» i antikkens Hellas, så er forskjellen stor:
Pnyx: Stedet i Athen der folket fattet beslutningene om statens anliggender.
«Demokrati» betyr egentlig «folkemakt». Flere byer i antikkens Hellas hadde systemer som ble kalt demokratier, men det er demokratiet fra Athen man vet mest om. Demokratiet i Athen ble organisert ved at alle frie menn (kvinner og slaver hadde ikke stemmerett) møttes på høyden Pnyx nedenfor Akropolis. Alle kunne snakke til forsamlingen og kreve forslag satt opp til votering. Den som hadde flertallet av folket i ryggen, fikk gjennomslag. Selv om samfunnets elite måtte være uenig. Ettersom det ikke fantes massemedier og alle innbyggerne hadde stemmerett, var makten i samfunnet svært jevnt fordelt. For å hindre makt-konsentrasjon gikk de fleste verv på rundgang, og posisjonene ble besatt av folk som var trukket ut fra folkeforsamlingen; Ecclesisa.
Det politiske systemet i Norge kalles «representativt demokrati». Ideen er at folket skal velge
representanter til Stortinget. Og ettersom Stortinget skal være en representativ forsamling, skal
Stortinget styre slik folket hadde gjort dersom det styrte landet. Men de folkene som sitter på Stortinget, har dessverre IKKE de samme meningene som flertallet i folket. Dette kan for eksempel illustreres med at det er flertall for EU blant stortingsrepresentantene mens det kun er et lite mindretall i folket som ønsker norsk medlemskap i EU. For at et representativt demokrati skal
Er det flere forsamlinger i Norge der flertallet er for EU enn Stortinget og Ja til EUs landsmøte?
fungere er det en avgjørende forutsetning at forsamlingen som skal styre, faktisk er representativ. En ikke-represantativ forsamling, som Det norske stortinget, kan ikke være en del av et representativt demokrati. Representativiteten er en avgjørende forutsetningen for at beslutningene som forsamlingen fatter, faktisk tilsvarer de beslutningene folket selv ville fattet dersom de hadde sittet med stemmeknappene.
Den avgjørende forskjellen mellom demokratiet i Athen og systemene som kalles demokrati i dag,
er at i Athen fattet folket selv avgjørelsene i alle viktige saker: En hver som hadde et flertall i folkeforsamlingen bak seg, kunne få gjennomslag for sin vilje. Selv om vedkommende ikke var rik eller deltok i en mektig konstellasjon. I Norge kan et flertall på Stortinget tvinge sin vilje på folket selv om det bare er et liten del av folket som støtter Stortingets syn.
I demokratiet fantes det med andre ord en lovlig mekanisme som en hvilken som helst person med folket i ryggen kunne ta i bruk for å tvinge sin vilje i gjennom. I det politiske systemet vi har i Norge i dag finnes ingen slik mekanisme.
Innvandring
Europeiske politikere vet at 98 prosent av ungarerne stemte mot EU-kvoter for innvandring. I resten av Europa har ikke folket blitt spurt, og politikerne fortsetter å fremme masseinnvandring uten noe mandat fra folket.
Det grelleste eksemplet er innvandringspolitikken. Norge innførte EU-kvoter for innvandrere uten
at folket ble spurt om det var noe man ønsket. I Ungarn ble folket spurt om de ønsket disse EU-kvotene. Og 2 . oktober 2016 svarte hele 98 % av folket i Ungarn et rungende NEI. Hvor mange som ønsker slike kvoter i Norge vet jeg ikke. Hvis det er fem ganger så mange nordmenn som ønsker dette som ungarere, er det fremdeles 90% av folket som er i mot. De 2 prosentene som ønsket EU-kvotene i Ungarn ble fullstendig overkjørt av folket. I Norge kan denne fløyen, som kanskje ikke utgjør mer enn 2% av folket, overkjøre en overveldende majoritet.
Dersom Norge hadde hatt et system som lignet det opprinnelige demokratiet, ville Demokratene krevd folkeavstemning om EU-kvotene og en rekke andre forslag til innstramninger i
innvandringspolitikken. Forslagene ville blitt vedtatt av folket, og Demokratene ville beseiret de
store partiene, mediene og organisasjonene. Ikke fordi vi et stort parti. Men fordi vi har folket i
ryggen i dette spørsmålet.
Schengen
Selv om det antagelig er flertall i folket for ¨å melde Norge ut av Schengen finnes det ingen lovlig mekanisme som Demokratene kan ta i bruk for at folket skal få viljen sin.
En annen hovedsak for Demokratene er at Norge skal tre ut av Schengen, og at det skal innføres
grundig grensekontroll. Narkotika, terrorister og ulovlige innvandrere skal stenges ute fra Norge.
I en undersøkelse fra 2015 oppgave hele 83 prosent av Høyres velgere at de ønsket strengere
grensekontroll. Når velgerne går til urnene i 2017 vil det imidlertid være en rekke forhold de som
velgerne legger vekt på. De fleste høyre-velgere vil ikke stemme på Demokratene i Norge selv om
Høyres velgere egentlig er mer enige med Demokratene når det gjelder grensekontroll. Det er mange årsaker til at velgerne vil fortsette å stemme Høyre. En av årsakene er at Høyre kommer til på TV mens Demokratene stenges ute. I antikkens demokrati fantes det ikke massemedier, og alle hadde omtrent samme mulighet til å fremføre sitt syn overfor folkeforsamlingen. I dagens samfunn fungerer politikken som en fri-dretts stevne der mange av de beste utøverne er innelåst i garderoben mens en priviligert elite konkurrerer seg i mellom på stadion.
I et demokrati ville Demokratene samle inn underskrifter med krav om at folket skulle ta stilling til
et forslag om at Norge skal tre ut av Schengen og innføre streng grensekontroll. Forslaget ville ha
svært gode muligheter for å få flertall. Vel og merke i folket. Ikke på vårt ikke-representative
Storting.
EØS
Også når det gjelder EØS er det grunn til å tro at folk og Storting har ulike oppfatninger. EØS-
Vidar Kleppe stemte mot norsk medlemskap i EØS. I et ekte demokrati ville Demokratene presset frem en folkeavstemning om EØS.
avtalen innebærer en rekke ulemper for Norge, ikke minst sosial dumping. Den sosiale dumpingen
er ikke noe problem for dem som sitter på Stortinget. Disse vil derfor ønske at EØS videreføres. Men for mange yrkesgrupper som sjåfører, renholdere, bygningsarbeidere osv., er det nett opp EØS-avtalen som er årsaken til at arbeidsfolk har mistet sine jobber. I et demokrati ville Demokratene krevd folkeavstemning om EØS, og mye taler for at norske velgere ville gjort som de
britiske folk da der ble spurt om de ville ut av EU.
Bompenger
Demokratene vil at folket skal få bestemme om det skal bygges bommer. De øvrige partiene mener at folket ikke skal ha reel makt.
Demokratene er i mot bompenger. Men vi mener også at folket står over politikerne. I et ekte demokrati ville velgerne i fylket der bommen skal settes opp selv få bestemme om de ønsket bom eller ei. Riktig nok vil velgerne også få vite at konsekvensen av å stemme nei vil bli at veiutbygginger utsettes. Og det er selvsagt en mulig at velgerne ville stemme ja. I så fall ville Demokratene lide nederlag i et demokrati.
Men dette er egentlig ikke noe problem sett med våre øyne: Demokratene i Norge har i motsetning
til den politiske eliten, ikke noe ønske om å underkue folket. Hvis folket vil ha
bompengefinansiering, skal det få det. Men inntil velgerne i fylket der bommene settes opp har
stemt for bommer, vil vi fortsette å stemme nei i alle folkevalgte forsamlinger der vi er
representert.
Bruk stemmeretten i mellomtiden
Den dagen Demokratene får innført ekte demokrati i Norge er det ikke lenger så viktig å stemme
En stemme til Demokraten er en stemme for å demokratisere Norge.
ved valgene til storting, fylkesting og kommunestyrer. Men inntil så skjer er velgerne nødt til å finne et parti som skal stemme på deres vegne. For de som mener at ja til direkte demokrati og nei til EU, EØS, Schengen er viktig, er Demokratene det beste partiet. Det samme gjelder de velgerne som mener at nei til masseinnvandring, islamisering og bommer er viktige saker.