Mia Gundersen er redd for rasisme, men vi i Demokratene vil gjerne utfordre henne på anti-hvit rasisme. Foto fra hennes blogg.
Mia Gundersen er bekymret for rasisme mot sine to adopterte sønner, men hun glemmer den anti-hvite rasismen mange nordmenn og minoritetskvinner er utsatt for. I en kommentar på hennes blogg utfordret jeg henne:
«Kjære Mia. Problemet er ikke rasisme mot dine to gutter. De har lært seg norske verdier, og selv om de sikkert vil oppleve enkelthendelser som kan være ubehagelige, er ikke dette et samfunnsproblem. Derimot bør vi fokusere mer på den anti-hvite rasismen mot nordmenn, spesielt blonde jenter som kler seg naturlig, er utsatt for fra menn fra undertrykkende, islamske kulturer. Du bekjenner deg til multikulturen, og jeg tviler ikke på at du mener det godt, men en stor ikke-vestlig innvandring, spesielt den fra islamske kulturer, er en stor utfordring. Du har en stemme i det offentlige rom, Mia. Jeg vil utfordre deg til å bruke den til fordel for de minoritetskvinnene som blir undertrykket av sine egne.»
Det er til Se og Hør at Gundersen sier at hun frykter sønnene skal oppleve rasisme, men hun blir i liten grad utfordret på sin multikulturelle ideologi. Her ønsker vi i Demokratene å ta denne kulturkampen slik at vi kan være stolte av vår egen kultur, samtidig som vi selvfølgelig skal behandle fremmedkulturelle med respekt.
Faten Mahdi Al-Husseini er ikke redd for å håndhilse på menn, selv ikke fylkeslederen i Sør-Trøndelag for Demokratene, et islamkritisk parti.
Når det gjelder diskriminering av minoritetskvinner, er det også et felt hvor den tradisjonelle venstresiden har sviktet i en naiv tro på multikulturen. Et eksempel er Faten Mahdi Al-Huseini, ei jente som har fått et stempel som en islamist, men få er klar over den trakasseringen hun opplever fra sine egne.
Sammen med Jeanette fra rights.no var jeg sammen med Faten i Nidarosdomen i vinter. Jeanette skrev artikkelen Faten trenger vår støtte, en velskrevet artikkel jeg anbefaler. Historien til Jeanette er velkjent. Hun ble kidnappet og ført til Pakistan av sine foreldre, voldtatt og tvangsgiftet for at ektemannen skulle få visum til Norge. Jeanette var også den som fikk Hadia Tajik i tale etter at hun giftet seg med en «vantro».
I møtet med Faten fikk vi vite at islamske lærde spytter på henne og forakter Faten for at hun viser for mye ankler og bruker sminke. Faten opplever ikke rasisme fra nordmenn men, men hun er ikke velkommen i en eneste moske, og hun har ikke en eneste islamsk leder eller imam som stiller seg bak henne.
Også vi i Demokratene har lært av vårt møte med Faten. Styremedlem for Demokratene i Sør-Trøndelag, Kjetil Østhus, en tydelig islamkritiker, fikk en aha-opplevelse i møtet med Faten.
Styremedlem for Demokratene i Sør-Trøndelag, Kjetil Østhus, var anti-Faten, nå konvertert til Faten-fan.
«Jeg har vært anti-Faten helt til i kveld,» sa Østhus samtidig som han stilte spørsmål med medias rolle i sin dekning av Faten.
«Hvorfor blir du ikke sitert av journalister om din egentlige kamp?» Og Faten delte med oss:
«Hvis du snakker om den kampen jeg har mot mine egne, så er det fordi det er min skyld. Jeg har ikke vært så offentlig som dere tror fordi det koster meg veldig mye. Det koster meg helse, det koster meg søstrene mine som jeg ikke kan utsette for ting, men jeg var i Irak nylig.»
«Men frie Norge er ikke så fritt for meg likevel. Det fikk meg til å bestemme meg for å gå hardt ut mot alle disse tingene, ikke for meg og søstrene mine men for de neste generasjonene for vi kan ikke drive å fortsette med å leve under en sosial kontroll. Vi kan ikke leve med å bli kalt horer bokstavelig talt fordi vi ønsker å være norske, i Norge hvor vi er født og oppvokst. Dette er ting ingen snakker om.»
Faten har forøvrig deaktivert Facebook og tatt seg en pause fra offentligheten.
Se også denne artikkelen på Verdidebatt.