Dr. Tassilo Wallentin, født i 1973, er en advokat, spaltist og bestselgende forfatter. Etter studiene underviste han ved Universitetet i Salzburg, deretter studerte han i USA og jobbet for en av USAs ledende advokatfirma på vestkysten. De siste årene har han vært fast spaltist i den østeriske avisen Kronen Zeitung. I en fersk artikkel tar han til orde for at Østerrike innføre den samme formen for direktedemokrati som Sveits. «Det samme bør vi gjøre i Norge,» mener Demokratene i Norges førstekandidat fra Oslo, Max Hermansen (bilde). Det står også i partiprogrammet til Demokratene i Norge.
«Etter søndagens valg har borgerne ikke noe medbestemmelsesrett lenger. Partiene, funksjonærer og «gruppen med de rette kontaktene», bestemmer de neste 5 årene. Østerrike blir syk av dette. Benjamin Franklin, som var en av gründerne av USA, uttalte følgende: «Gud hjelper dem, som hjelper seg selv.» Derfor må den direkte demokratien inn i vår grunnlov, slik det praktiseres i Sveits,» skriver Wallentin i sin artikkel, og lister opp hva Sveits har fått til, nemlig at:
- det på 500 år ikke er blitt noe krig
- 4 religioner og 4 folkegrupper med 4 språk og 26 småstater eksisterer til nytte for alle
- at man har Europas høyeste lønninger
- arbeidsledigheten kun er på 3%
- infrastrukturen er perfekt
- valutaen er en av verdens sterkeste
- grensene er beskyttet
- kriminelle asylsøkere blir utvist
- minareter (islamistiske maktsymboler) ikke lenger får byggetillatelse
- et gjelds-tak er forankret i loven
- universitetene er bedre enn i resten av Europa
«Her er det snakk om Sveits med deres 8 millioner innbyggere – det mest demokratiske landet i verden. Hos våre naboer hersker det direkte demokrati. Det er ikke politikere, partier og «gruppen med de rette kontaktene» som angir tonen, det er borgerne. Disse er sjefene: 50.000 – 100.000 underskrifter er nok til at det blir en folkeavstemning over en ny lov eller en ny statlig avtale. Folkeavstemningens resultat er bindene. Regjeringen må realisere folkets vilje, om det nå passer for regjerningen eller ikke: Gjelds-tak, sikre grenser, utvisning av kriminelle asylsøkere, byggestopp for islamistiske maktsymboler, nei til arveskatt og et tak for direktørlønninger har sveitsiske borgere stemt frem via folkeavstemninger. Helt etter Franklins motto: «Gud hjelper dem, som hjelper seg selv.», skriver den østeriske professoren, forfatteren og samfunnsdebattanten, og føyer til:
«Borgerne har makten. Dette er selvsagt et mareritt for system-politikere, funksjonærer og rikinger. Dette gjelder i særlig grad EU med sitt pseudo-parlament uten lovlig makt og uten noen ekte opposisjon. Da sveitserne ved folkeavstemning bestemte seg mot en ukontrollert masseinnvandring, hevdet den daværende EU-parlamentspresidenten og nåværende SPD-kanslerkandidaten Martin Schulz (for Tyskland) på fullt alvor «Sveits motsetter seg vestlige verdier». Han krevde avskaffelsen av det direkte demokratiet. Ved folkeavstemninger «ble respekten ovenfor EU-parlamentet undergravd», hevdet Schulz. Et direkte-demokratisk Sveits «hadde ingen mulighet til å bli EU-medlem.» (EU-medlemskapet til Tyrkia støtter derimot Schulz. Der hersker kun en osmansk sultan, og ikke noe demokrati som han må frykte seg for.)»
Det er valg i Østerrike til høsten, men Tassilo Wallentin mener det ikke vil forandre Østerrike nevneverdig. «Bare ved hjelp av direkte demokrati kan vi forandre den helt nødvendige kursen for EU fra innsiden. Til dette trengs det en lovendring. Tiden er moden for slutten for funksjonær-staten. Fordi: «Det som er råttent, brekker,» avslutter han sin artikkel.
Max Hermansen er førstekandidat for Demokratene i Norge i Oslo, og har lenge hatt som en av sine hovedsaker ved siden av kampen mot islamisering og muslimsk innvandring at Norge bør innføre en ordning med direktedemokrati. «Når politikerne i Norge over tid har innført rundt 250 000 mennesker til landet vårt uten å spørre velgerne om det er i orden, er det på tide å ta fra dem makt og overføre den til folket», sier han.
Max Hermansen minner om at der kan være flere politiske saker der de fleste politikerne fra alle partier er enige, mens det kan være et flertall av velgerne som har et motsatt syn. I slike saker vil ikke folkeflertallets meninger bli avgjørende under dagens system med et representativt demokrati. «Sveits er et foregangsland. Kan en utstrakt bruk av folkeavstemninger fungere i Sveits, er det ingen grunn til å tro at det ikke kan fungere like godt i Norge,» sier han.