«Børge Brende er avbildet sammen med Israels statsminister mens han skriver under en intensjonsavtale om samarbeid innen forskning og innovasjon. Bør vi Israel-venner juble? Har Høyre og partiets utenriksminister endret holdning til Israel, og blitt mer positive,» spør Demokratenes nestleder i Oslo, Jan Simonsen. Langt ifra, frykter han. «Å samarbeide med andre land om økonomi, som kan være til gunst for norsk næringsliv, selv med diktaturstater som Kina og Iran, er tradisjonell politikk fra næringslivets parti. Men dessverre. Børge Brende er ingen Israel-venn,» skriver Simonsen og fortsetter:
«I en artikkel på bloggen Frie Ytringer påpeker en av Norge fremste Israeleksperter, lederen for Senter mot antisemittisme, dr. Michal Rachel Suissa, at det kun dreier seg om en svært begrenset intensjonsavtale om mulig forsknings- og utviklingssamarbeid på offshoresektoren.
«Den er bare en skygge av det samarbeidet som er ønsket fra fagmiljøene og som kunne ha vært mulig og til stor nytte for et norsk næringsliv med stort behov for impulser fra verdens ledende høyteknologiske land. Det interessante og fremtidsrettede samarbeidet som tidligere oljeminister Tord Lien forsøkte å få i stand sist høst, greide Brende å få redusert til en teoretisk mulighet med mange forbehold,» skriver hun.
Sannsynligvis er intensjonsavtalen først og fremst et resultat av samarbeidsavtalen regjeringen har med blant annet Kristelig Folkeparti og presset Børge Brende føler fra de mange solide Israel-vennene i Fremskrittspartiet. For å tekkes FrP er det selvsagt enklest for en Høyremann å satse på et vakt økonomisk samarbeid enn å støtte Israel i landets kamp for å eksistere, omringet av islamister og terrorister.
For Børge Brendes behandling av Israel har vært til dels direkte ufyselig. Ikke bare har han kritisert at Israel bygger boliger til egen befolkning i egen hovedstad, men han har også gitt Israel skylden for at fredsforhandlingene stoppet opp. Det verste var imidlertid hans utgytelse av edder og galle mot Israel i forbindelse med Gazakrigen, der han løgnaktig anklaget Israel for å angripe «rene sivile mål».
«Jeg er veldig opprørt over de angrepene på rene sivile mål som vi har sett de siste dagene. Det er forferdelig når vi ser at det er sivile som lider mest. Det er kvinner, barn og eldre. Mange barn er drept og skadd. Dette kan ikke fortsette», sa Brende til NRK i juli 2014. Han mener altså det ikke lenger er proporsjonalitet mellom rakettangrepene fra Hamas og Israels svar, skrev NRK. «Hamas må slutte å sende raketter, men det må også være sånn at man ikke angriper rene sivile mål», sa utenriksministeren. Og det gjør Israel som kjent ikke. De «sivile målene» han snakket om var bygninger som skjulte militære installasjoner, men hvor det også bodde sivile. Og de ble til alt overmål forsøkt varslet etter beste evne gjennom sms-er, telefoner, flyveblad og lysglimt. Mer kvalmende løgn fra en utenriksminister må vi lete lenge etter. Så: Dessverre: Børge Brende er ingen Israel-venn. Langt derifra.»