«Alle som har tatt seg en tur til Oslo eller andre større byer i Norge denne sommeren, de har neppe unngått å se hvordan disse byene har forandret seg bare på de siste 10-15 år? Den flerkulturelle virkeligheten som både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har stått bak, og ikke minst der feministen Anniken Huitfeldt i AP for et par år siden fortalte oss at dette skulle vi få, om vi likte det eller ikke, ser vi nå konsekvensene av» skriver Amund Garfors som er førstekandidat for Demokratene i Norge i Nordland. Han fortsetter:
«Siden den gang har mange politikere forsøkt å berolige oss skeptikere med at ”integrasjonen” vil gå seg til, hva angår muslimer. Noe vi tydelig nok ser ikke stemmer. Andre innvandrergrupper trenger knapt nok noe som ligner på integreringstiltak. Og da tenker jeg på alle de tusenvis av thailandske og filippinske kvinner som bor i dette landet. De assimileres og kommer seg fort i jobb. Mens mange muslimer verken kan eller vil jobbe. Og langt ifra assimileres. Der omtrent nesten alle heller blir klienter hos NAV. Nei, selv ikke tredje generasjon lar seg integrere!
Og verre vil det bli. Mens ghettoer er i ferd med å gjøre bydeler i norske byer om til slum hvor nordmenn holder seg langt vekk, så vokser dette bare over hodet på myndighetene. Og dette er det stikk motsatte av lovet og vellykket integrering. Mens riksmedia i alle år har forsøkt å skjule dette så godt de kunne.
Når man ser noen år framover, noe man som politiker er PLIKTIG til, da frykter jeg at vi vil få svenske, tyske, franske og engelske tilstander i landet. Noe som kun skyldes mangelfulle kunnskaper hos våre politikere. som heller ikke er villig til å lytte og lære. De mangler også vilje til en realistisk tilnærming på de problemer som muslimsk masseinnvandring medfører for oss alle. For det er vi som skal dele dette landet med dem, noe som går både på vår kultur og vår kristne tro. Det mens noen politikere kaller dette for utfordringer, noe det i høyeste grad også er. Ja sannelig er det et politisk lureri for å unngå å medgi at dette slettes ikke er noen små og forbigående problemer. Men problemer som bare vil forsterke seg for hvert eneste år som går. Der vi til slutt ikke vil kjenne vårt eget land igjen.
Jeg har alltid hatt Winston Churchill som mitt store forbilde, denne mannen som reddet Europa fra nazismen. Han advarte, allerede den gang, hele Europa mot islams uhyrligheter. For det kunne han fra sine erfaringer allerede som ung offiser i 1898. Og han advarte også mot den kommende sivilisasjons-krise. Der Europa trolig ville gå samme veien som Romer-riket i sin tid gikk. Da den gamle sivilisasjonen gikk til grunne.
Og i disse skremmende tider, når det viser seg at selve forutsetningen for innvandringspolitikken feiler, hva skal vi da med slike politikere som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg? Disse to som nekter å se elefanten i rommet? Hva vil da telle mest, deres partipolitikk eller landets og folkets beste? De burde snarest snu denne farlige utviklingen og stå opp for landet sitt, noe de aldeles ikke gjør. Mens de derimot tar ordre fra både FN og Brussel. De burde erkjenne at dagens innvandringspolitikk er både forfeilet, uansvarlig og svært kostbart for skattebetalerne. For det er nemlig skattebetalerne som til slutt vil sitte igjen med regninga!»