“Justisminister Per-Willy Amundsen vil ifølge TV2 vurdere å innføre medisinsk kastrering av personer som blir dømt for overgrep mot barn. Det er et godt forslag, som jeg selv lanserte for FrPs gruppe da jeg representerte partiet i stortingets justiskomite. Men det kommer alt for sent, og det er merkelig tafatt å si at han vil vurdere et slikt forslag, i stedet for å si at han vil forsøke å gjennomføre det,” skriver Demokratene i Norges tredjekandidat i Oslo, Jan Simonsen.
Dersom en statsråd ønsker å få gjennomført et forslag må det fremmes i starten av stortingsperioden, og ikke to uker før statsråden risikerer å miste sin stilling. Dette forslaget skulle selvsagt vært lansert for nærmere fire år siden av FrPs tidligere justisminister Anders Anundsen. Da kunne det ha kommet opp til avstemning før stortinget gikk fra hverandre i slutten av juni.
Å lansere forslaget nærmest som en ide nå, i avslutningen av en valgkamp, og ikke på et tidspunkt da det kunne ha blitt vedtatt, virker mer som et valgkamputspill enn som handlekraft.
«Fire nye år med handlekraft» er nettopp årets valgkampslagord fra FrP. Men i justisdepartementet er det vist liten handlekraft. Det beste eksempelet er arbeidet med å revidere loven om voldsoffererstatning, til det bedre for voldsofrene.
Det ble tidlig i valgperioden utnevnt et utvalg som skulle arbeide frem en ny lov. Men instruksen var uklar, og for mye preget av ønske om å spare penger, snarere enn et ønske om å hjelpe ofrene.
Utvalget leverte fra seg sin innstilling, en såkalt NOU, før sommerferien i fjor. Ikke før langt ut på høsten ble den sendt ut på en høringsrunde, med tidsfrist for innspill fra ulike organisasjoner til februar. Og etter det har det ikke skjedd noe som helst. Et lovforslag er ikke fremmet. Og nå er det kanskje for sent for denne regjeringen. Ingen vet jo om den får fortsette.
Handlekraft. Dessverre mangler den fullstendig i Justisdepartementet. Dyktige og kloke statsråder har FrP hatt i dette departementet. Men det hjelper så lite når de ikke får gjort noe.