Christen Krogvig er sekretær i Demokratene.
Arbeiderpartiet har valgt en innvandringspolitisk talsmann, Masud Gharahkhani, som har kommet med en rekke gode utspill. I en glimrende kronikk i Dagbladet 14. april heter det blant annet: «Men jeg har tro på at vi vil dele noen erkjennelser: Afrika sør for Sahara er inne i en historisk fase med befolkningseksplosjon, slik andre deler av verden har vært tidligere. Folketallet anslås å øke fra 1 til 1,4 mrd. innen 2030 – det er tolv år til…Den altfor moderate økonomiske veksten, må vi gjøre det vi kan for å styrke. Men den demper ikke trangen til å emigrere. Den øker muligheten. Sammen med økt informasjonstilgang, inviterende diasporamiljøer og profesjonaliserte menneskesmuglingsruter, gir det et trykk på Europas grenser som bare vil øke. Vi snakker ikke om dugnad eller skippertak her. Dette går ikke over.»
«I fjor fikk fire tyrkiske offiserer og en militærattaché, alle stasjonert i Norge, innvilget asyl. Etter kuppforsøket i 2016 sto de ved hjemreise i personlig fare for å bli arrestert og utsatt for umenneskelig behandling. De søkte derfor beskyttelse i nærmeste trygge land. Det er slike, sjeldne tilfeller asylinstituttet er til for. Det er Arbeiderpartiet som skal konkludere, men jeg mener en slik begrensning gir en langt mer rettferdig og human asylpolitikk enn dagens.
Det vi driver med i dag er, brutalt sagt, å ta maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater. Forskjellen i penger brukt pr. person er nær ufattelig. I fjor gikk TV-aksjonen til UNICEF Norges arbeid med å gi barn i leirene skolegang. Da resultatet på 243,5 millioner kroner var klart, uttalte generalsekretær Camilla Viken at «med disse pengene skal vi hjelpe rundt en halv million barn som lider under de voksnes kriger og konflikter.» (…) «Dette betyr en reell mulighet for disse barna til å få en framtid, og til å være med å bygge opp landet sitt igjen når krigen er over».
500 000 flyktningbarn får altså skolegang for under en kvart milliard kroner. Til sammenligning gikk 6,7 milliarder kroner – tilsvarende 27 slike TV-aksjoner – av bistandsbudsjettet i 2016 til migranter på norsk jord. Rettferdig? Heller ikke disse pengene kan brukes to ganger. Det er heller ikke rettferdig overfor de reelle krigsflyktningene i leirene, som lever med et lite, men viktig håp om å komme hit som kvoteflyktning, også det til en brøkdel av kostnaden knyttet til asylsøkere. Asylveien har i tillegg en direkte inhuman side, med nær daglige drukningstragedier i Middelhavet.
Ikke noe ville være bedre for Norge enn om Ap la endret politikk og tok inn over seg realitetene slik de er glimrende beskrevet i Gharahkhanis kronikk. Men det som avgjør Norges skjebne er ikke hva politikerne SIER. Det avgjørende er hvordan se STEMMER på Stortinget. Gharahkhani har tatt belastningen ved å si forsøke å få Arbeiderpartiet til innse konsekvensene av befolkningseksplosjonen i Afrika og legge om kursen slik at vi får en best mulig innvandringspolitikk. Både for Norges befolkning og verdens flyktninger (inkludert de som ikke vinner i lotteriet og får bosette seg i Norge og ta del i vår rikdom).
Arbeiderpartiet har nå en innvandringspolitisk talsmann som har sagt mye bra. Men partiets stemmegivning har ikke blitt noe bedre.
Men er det noe som tyder på at Gharahkhani har fått noe gjennomslag?
For å gjøre det mulig å hente inn ulovlige innvandrere til Europa har EU sendt båter til kysten av Libya. Der kan afrikanere bli plukket opp og fraktet til Europa. Men bare dersom de tørr å stikke hull på egne båter. Resultatet var enorm menneskesmugling og tusenvis av døde. Regjeringen innså etter hvert vanviddet i å belønne afrikanere som «spiller russisk rulett» med billett til Europa. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2018 ble det derfor ikke bevilget penger menneskesmugligsskip.
Ap, Sp og SV ville at Olymopic Commander skulle fortsette å lokke afrikanere til å spille russisk rulett.
Som alle vet er det mange som jukser seg til opphold i Norge ved å lyve om hvor de kommer fra.
Regjeringen har funnet frem til noen slike juksere og forsøkt å frata dem statsborgerskapet.
I andre sammenhenger får myndighetene honnør for å avdekke juks og frata juksemakere uærlig oppnådde fordeler. Men flere av partiene på Stortinget liker juks. De har derfor tatt initiativ til å endre loven som gjør det mulig å hive ut juksemakere uten langdryg domstolsbehandling. Nå skal det å frata juksemakernes nstatsborgerskap gjøres langt mer omstendelig og saker der juksemakere venter på å bli sendt ut skal stilles i bero.
Følgende partier står bak dette skammelige vedtaket: Venstre, Senterpartiet, MDG, SV. Og Ap!
Etter hvert som alle ser hvilke forferdelige konsekvenser masseinnvandringen har har velgerne i Europa snudd ryggen til sosialdemokratiske partier. I denne forbindelse er det nok taktisk klokt av Ap å oppnevne en svært innvandringspolitisk talsmann kan og vil uttale det mange velgere tenker, og som evner å formulere dette svært godt.
Men nesten hjelper ingen mann på hesten. Gharahkhani har lyktes i uttale seg svært godt i mediene. Men det er ikke noe som tyder på at han har lyktes i å få resten av partiet med på en nødvendig kursendring.
Arbeiderpartiets innvandringspolitikk er som før. Og velgere som ønsker en strengere innvandringspolitikk bør for all del holde seg unna stemmeselene til Venstre, Senterpartiet, MDG, Sv. Og Ap.
Og det er heller ingen tvil at Demokratene er bedre enn Høyre og FrP ettersom mye av mye av årsaken til den høye innvandringen ligger i EØS- og Schengenavtalen som Høyre og FrP er for. Og Demokratene er i mot.
Mens Aps innvandringspolitiske talsmann snakker om innstramninger i norsk innvandringspolitikk stemmer partiets stortingsrepresentanter for at juksemakerne skal få bli…. (Faksimile fra VG 23. mais 2013.)