Mottak er kvoteflyktninger er den delen av innvandringspolitikken som politikerne har best kontroll på. Antallet kvoteflyktninger fastsettes i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Under regjeringen Stoltenberg mottok Norge 1120 kvoteflyktninger hvert år bortsett fra 2011 da Norge mottok 1380 kvoteflyktninger.
Men regjeringen Stoltenberg mistet flertallet på Stortinget ved valget i 2013. FrP og Høyre gikk da sammen om å etablere en ny regjering ledet av Erna Solberg. Den nye regjeringen ble avhengig av støtte fra Venstre og KrF. Resultatet har blitt at antallet kvoteflyktninger har økt dramatisk. For 2019 foreskår finansminister Siv Jensen at Norge skal motta hele 3 000 kvoteflyktninger. Det representerer en økning på hele 167 % siden Stoltenberg var statsminister!
12. oktober skriver styremedlem i Asker FrP, Tove Eggen, et innlegg under tittelen: «Hvorfor har Frp godtatt å øke antall kvoteflyktninger og kutte i støtten til HRS?»
I oppslaget skriver Eggen: «Selskapsskatten har blitt redusert fra 28% til 23% i Frps regjeringstid, nå er den foreslått redusert til 22%.» og «Taket på eiendomsskatten blir redusert fra 7 til 5 promille.» Eggen skryter videre av 50 millioner til bekjempelse av ungdomskriminalitet, 10 millioner til å avsløre ID-juks. Og hun viser til at bevilgningene til politi og forsvar er økt.
Eggen skriver videre: «Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Dette kommer vi ikke unna. Kvoteflyktninger er flyktninger som vi henter hit etter at de har blitt intervjuet og bakgrunnssjekket. Dette er mennesker som vi derfor vet har reell krav på beskyttelse samtidig som det er de mest sårbare menneskene, ofte barnefamilier.»
Antallet kvoteflyktninger har økt dramatisk under den borgerlige regjeringen. Christen Krogvig mener det er en for høy pris å betale for skattelettelser.
Hvor er egentlig Norges forpliktelse til å øke antallet kvoteflyktninger hjemlet? Er det slik at andre land, eller FN, skal styre Norge? Er ikke Norge lenger en suveren stat? Hva er grunnen til at land som Ungarn, Polen og Israel kommer unna denne “forpliktelsen” mens det etter Eggens oppfatning er umulig for Norge? Og hvor klokt er det egentlig å bruke penger på kvoteflyktninger kontra hjelp i nærområdene? En ikke-vestlig innvandrer gav i 2013 opphav til 4,1 millioner kroner i fremtidige statsøkonomiske forpliktelser. Dette står i skarp kontrast til Syria er det i følge FNs kontor for koordinering av humanitært arbeid er 6,3 millioner internflyktninger og 13,5 millioner mennesker med hjelpebehov. Til sammenligning opplyser regjeringen at Norge bevilget 1 milliard kroner på de 13,5 millionene syrere som har enorme behov for hjelp. I gjennomsnitt fikk dermed hver syrer med hjelpebehov 74 kroner fra Norge i 2017. Eggen mener det er riktig å bruke millioner av kroner på å hjelpe en kvoteflyktning i Norge mens de syriske internflyktningene får mindre enn 100 kroner pr. år fra Norge!
Jeg er totalt uenige med Eggen i dette. FrP gikk til valg på å redusere innvandringen, ikke øke den! I stedet for å gå inn i en regjering som var totalt avhengig av KrF og Venstre, kunne FrP ha insistert på å fri til Sp. For å få Sps støtte måtte man nok lovet økning i bevilgningene til landbruk og mindre EU-tilpasning. (Hvilket ville ha vært en stor fordel.) Om et frieri til Sp ville ført frem vet vi ikke.
Men det fantes enda en mulighet. FrP kunne også ha tilbudt gi Stoltenberg-regjeringen støtte til statsbudsjett. Dersom Stoltenberg trengte FrPs støtte kunne man ha presset ham til å redusere antallet kvoteflyktninger fra 1120 i stedet for å øke tallet radikalt.
Eggen skryter at lavere skatt for bedriftene og redusert eiendomsskatt. Dersom FrP hadde latt Stoltenberg sitte, og forhandlet med Ap, ville det nok vært vanskeligere å få til kutt i denne type skatter som først og fremst rammer de velstående. Til gjengjeld kunne man forhandlet om andre saker som er vel så viktige for vanlige folk: Reduksjon, i stedet for økning, i antallet kvoteflyktninger er alle rede nevnt. En annen viktig sak er reduksjon, i stedet for økning, i bompengene. Bompenger er en skatt som i stor grad rammer vanlige folk ettersom et visst kronebeløp per passering er en langt større belastning for folk med slanke lommebøker en folk med tykke lommebøker. Vi i Demokratene ville også forsøkt å forhandle frem offentlig finansiert tannhelse (med egenandeler) og andre hjertesaker. Hvor mye man kunne fått gjennomslag for er usikkert. Det som er sikkert er at Demokratene, i motsetning til FrP, prioriterer kamp for reduksjon i innvandring og bompenger svært høyt.
Solberg-regjeringen har vært en enorm tragedie for Norge. Den dramatiske økningen i ikke-vestlig innvandring har i veldig liten grad hjulpet verdens flyktninger. Økt innvandring vil der i mot skape stadig større problemer for Norge. Med den skyhøye ikke-vestlige innvandringen som Solberg-regjeringen har gitt, er det nå ikke et spørsmål om vi får svenske tilstander i Norge. Det er et spørsmål om når vi får svenske tilstander også her.
Hva er grunnen til at Norge bruker millioner av kroner på en enkelt flyktning som kommer his mens millioner av internflyktninger i Syria får mindre enn 100 kroner pr år? (Faksimile fra Finansavisen 13. april, 2013)