For globalistene er landegrenser en uting, og deres visjon er at halve Afrika flytter til Europa. Det er derfor to diametralt forskjellige syn når det gjelder de som tar seg til Europa sjøveien uten visum.
Nasjonalistene vil at de enkelte stater skal beskytte sine grenser, og at folk som senker fartøyene de er om bord i og så blir plukket opp av sjøen skal settes i land på eget kontinent. Demokratene er tilhenger av en slik løsning. I praksis betyr det at vi ønsker å beskytte Norges grenser. I den grad vi bidrar til «redningsoperasjoner» skal de som har senket egne fartøyer, settes i land i Afrika. Vi er også tilhengere av asylmottak i Afrika. Ikke for å hente afrikanere til Norge, men for å sende mange av de som søker om asyl i Norge til et lav-kost-land der de kan befinne seg mens søknaden om asyl behandles. Hvis de har krav på asyl kan de enten bli bosatt i Norge. Eller i et lav-kost-land. (Jf. praksis i Australia og Israel.)
Globalistene er livredde for at statene i Europa skal stenge sine grenser for ulovlig innvandring. De innser at dersom de enkelte statene stenger sine grenser vil ikke landene ved Middelhavet kunne sende ulovlige innvandrere nordover, og det hele vil ende med at ulovlige innvandrere vil bli sendt til bake dit de kom fra. For å hindre at landene ved Middelhavet skal beskytte seg selv, og Europa, mot ulovlig innvandring vil globalistene at landene leger nord i Europa skal la immigranter uten visum få bosette seg her. Grensekontrollen skal overlates til stater som kan eksportere ulovlige innvandrere, og som derfor ikke har noe incitament til å kontrollere grensene.
Regjeringen Solberg har alle rede satt norgesrekord i ikke-vestlig innvandring. (Uten at det betyr at Støre som statsminister ikke kunne økt ikke-vestlig innvandring enda mer.) Men det at Erna har slått tidligere rekorder betyr ikke at hun vil hvile på sine laubær. Hun og Trine vil øke innvandringen ytterligere.
Da EU besluttet at enda flere afrikanere skulle reallokaliseres frivillig var Erna raskt ute og lovet at Norge skulle delta. Dette til tross for at Norge formelt ikke er med i EU, og til tross for at flere land som faktisk er med i EU, signaliserte at de ille ville delta.
På meg virket det merkelig at den vanligvis så profesjonelle Erna kunne fremsette slike løfter uten at det var klarert internt i regjeringspartiene. Og da spesielt FrP. I FrP finnes det en del innvandringsmotstandere. Og partiet har høstet mange velgere på å love en mer restriktiv innvandringspolitikk.
Da Venstre gikk inn i Sobergs regjering ble det utarbeidet en ny regjeringserklæring. Denne het Jeløya-plattformen. Og da jeg tok meg bryet med å lese denne skjønte jeg at Erna hadde sitt på det tørre. Til tross for at Erna alle rede har norgesrekord i ikke-vestig innvandring har EU-vennene klart å nedfelle følgende i regjeringserklæringen:
«Norge har tatt et stort ansvar over lengre tid, og ansvaret for mennesker på flukt må deles mellom flere land. Derfor støtter regjeringen i utgangspunktet planer om et forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land….»
Erna hadde med andre ord alle rede fått med FrP på prinsippet om Europas grenser ikke skal stenges for ulovlige innvandrere (dvs. folk som tar seg inn i Schengen uten Schengen-visum). De skal i stede fordeles mellom landene i Europa basert på et permanent kvotesystem. Dermed er mye av makten over hvem som skal få bo i Norge, flyttet fra Norge til EU.
Deler av FrP ble forbannet på grunn av Ernas løfter om at Norge skal delta i EUs relokaliseringsprogram. Sylvi Listhaug har postet at Norge ikke er en husmannsplass under EU. (Godt sagt!). Og partinestoren, Carl I Hagen, har uttalt at Norge FrP bør tre ut av regjeringen.
For nasjonalistene i FrP burde begeret være fult alle rede etter at ikke-vestlig innvandring viste seg å øke markert etter at FrP kom i regjering i 2013. Vil norsk deltagelse i EUs relokaliseringsprogram være dråpen som får begeret til å flyte over? Eller er det å sitte i regjering så viktig at man er villig til å administrere absolutt hva som helst for å beholde taburettene?
Siv Jenssen skal ha ros for at hun har demokratisert FrP, og at hun har styrt norsk økonomi trygt gjennom problemene som oppsto i kjølvannet av det dramatiske oljeprisfallet i 2014. Men Erna logrer for Merkel. Og Siv logrer for Erna. Det Norge trenger i dag er ikke flinke bisker, men sinte ulver som glefser mot alle tiltak som innebærer at Norge blir en husmannsplass under EU. Det er ikke Siv Jenssen kvinne til. Dessverre.