Britt Kamperud Lundgård er ordfører i Øyer kommune.
Dette tiltaket representerer etter min mening det glade vanvidd. Og det er minst tre grunner til at noe slikt aldri hadde kommet på tale dersom Demokratene hadde bestemt her i Norge.
For det første ønsker Demokratene at Norge skal tre ut av Schengen og innføre grensekontroll. De fleste av disse asylsøkerne vil således bli avvist på grensen ettersom de må søke om asyl i det første sikre landet de kommer til. Og det er sjelden Norge. Tar de seg ulovlig inn i Norge vil asylsøknaden ikke bli behandlet.
For det andre ønsker Demokratene asylmottak i Afrika. Asylsøkene som klarer å levere en lovlig asylsøknad i Norge, vil bli sendt til asylmottak i Afrika og oppholde seg der mens søknaden om asyl blir behandlet. I de fleste tilfeller vil asylsøkere som sendes til Afrika, bli sendt videre til hjemlandet eller et annet lav-kost-land. Asylsøkere som opptrer voldelig, vil aldri få innvilget rett til opphold i Norge.
For det tredje ønsker Demokratene å innføre Demokrati. Hvis det til tross for grensekontroll og asylmottak i Afrika skulle være behov for et slikt mottak (egentlig et hypotetisk spørsmål) så vil innbyggerne i Øyer kunne stoppe mottaket. I et demokrati er det innbyggerne selv som har makten, og de ville i et slikt system kunne kreve en folkeavstemning om bygging av asylmottak. Og jeg er overbevist om at de ville stemme nei.
Hva med arbeidsplassene?
Øyer-ordfører Brit Kramprud Lundgård (Ap) ønsker mottaket velkommen fordi det vil gi 40-50 nye arbeidsplasser i kommunen. Og dette argumentet er det i og for seg noe i. Jeg vil ikke benekte at Demokratene ville rasere hele asylindustrien. Og det ville bli langt færre slike arbeidsplasser. Ikke bare i Øyer, men i hele landet. De som ønsker å bli rike på drift av asylmottak, bør ikke stemme Demokratene. Men de som kun ønsker seg en jobb, har intet å frykte. Folk som kan jobbe i asylmottak, kan også arbeide i andre institusjoner. Når vi reduserer sysselsettingen i asylindustrien vil vi kunne øke sysselsettingen i andre sektorer. Det er for eksempel behov for flere sykehjemsplasser. Og det er behov for sykehus, politi, direktorater og andre offentlige arbeidsplasser. De 40-50 arbeidstagerne vil ikke gå ledige. Men de vil få løse oppgaver som ikke er til skade for samfunnet, slik asylmottaket er, men til gavn. Og det må jo føles mer meningfylt for eksempel å hjelpe sliterne som har bygd opp Norge sten for sten, enn å være tjenere for drittsekker som ikke har noe som helt i Norge å gjøre.