I går hadde Demokratenes organisatoriske nestleder Jan Simonsen et innlegg om bruken av ordet «neger». I dag får han støtte fra Terje Haugom som er medlem av Demokratene i Bergen. «Når det gjelder navn på folkegrupper – eller betegnelser på slike -, hva er det som får noen til å kalle det skjellsord? Ta neger, f.eks. Negro betyr svart. Så hva er galt med betegnelsen neger,» spør han.
«Da burde jo andre komme samme gate, som viking, same, kineser, jøde, skotte osv. osv. Neger var vel opprinnelig en felles betegnelse på mennesker fra Afrika, vanligvis med mørk hudfarge,» skriver Haugom, og fortsetter:
«Det er trist at ordet neger ikke er akseptert å bruke lenger. Noen finner på så mye merkelig! Og flere triste saker fulgte i kjølvannet til ordet neger som forsvant. I Thorbjørn Egners kjære barnesang om «Vesle Hoa» – som var en ekte hottentott – fikk vi høre en spennende skildring av hverdag og natt i jungelen, – en fascinerende sang vi brukte i 50- og 60-årene på skolen.
Sangen forsvant fra visebøkene. Likeså Halfdan Rasmussens «Vesle negerdokke». Kurt Foss og Reidar Bøes plate «Bryllup i neger-landsbyen» forsvant fra ønskekonsertene. Et godt norsk krydder-merke – Black Boy – forsvant fra butikkene. Likeså Negro sukkerkulør til brune sauser…. Og mange liknende tilfeller av helt ubegripelig utrenskning!
Det er betimelig å spørre: Hvorfor? Hvem fra Afrika følte seg tråkket på under den kjente betegnelsen neger – en like bra betegnelse som f.eks. skandinav? Bygdefolk fra Vestlandet kalles striler. Får de mindreverdighets-kompleks av den grunn? Absolutt ikke! Men ord som guling, svarting, nigger og bygdetulling er eksempler på hva mindre begavede mennesker kan lire av seg, og som – med rette – fortjener en god omgang i rettsapparatet! Dette er ord som absolutt ingen skal føle seg komfortabel med, – uten å reagere.»