Christen Krogvig
Det såkalte «introduksjonsprogrammet» er en rekke opplæringstiltak som innvandrere som kommer til Norge, får tilbud om. Programmet tilbys til alle nyankomne innvandrere som får såkalt flyktningestatus. Det er ikke noe krav om at man faktisk er en politisk flyktning som har flyktet fordi man har kommet i klammeri med myndighetene på grunn av uønsket politisk aktivitet. Alle de ulovlige innvandrerne som misbruker asylinstituttet og få opphold i Norge til tross for at de ikke er flyktninger i henhold til FNs flyktningekonvensjon får også ta del i programmet.
Programmet gir innvandrerne gratis kurs i norsk og samfunnskunnskap og kunnskap som er nyttig i arbeidslivet. Programmet kan vare inntil tre år. Det er inneholder også ferier, og det står ikke noe i loven om at flyktningene kan feriere i landet de «flykter fra». Her kan man med andre ord få i pose og sekk. Som betaling for at man deltar i kurs finansiert av norske skattebetalere får de som deltar i programmet, en godtgjørelse tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. kr. 187 268. Til sammenligning får norske studenter kr. 111.657 i lån…
Introduksjonsprogrammet reguleres av den såkalte Introduksjonsloven, og i § stå følgende: «Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag.» De som mottar introduksjonsstøtte, får således ofte også annen støtte i tillegg som bostøtte, barnehagesubsidier og sosialhjelp.
I følge et oppslag i Nettavisen koster bare introduksjonsprogrammet Norske skattebetalere 17 milliarder kroner pr. år. Det er omtrent det dobbelte av hva Staten krever inn i bompenger. (Neste gang du kjører gjennom en bom, tenk på at Staten kunne fjernet alle bommene dersom kostnadene i dette programmet ble halvert.) Og til tross for de enorme kostnadene klarer bare 60% av de som deltar i programmet å få seg en jobb.
Man skulle tro at en kostnad tilsvarende det dobbelte av bompengene var tilstrekkelig. Men nå vurderer kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner å dele ut en sluttbonus til de som faktisk får seg en jobb.
I en tid da mange bekymrer seg over uvilje mot innvandrere er det bemerkelsesverdig at politikere deler ut så mange særfordeler til denne gruppen. Det er grunn til å tro at jo færre særfordeler innvandrere får jo mindre uvilje vil det bli i befolkningen. Ingen liker å bli diskriminert i eget land, heller ikke nordmenn.
Hvis norske myndigheter virkelig er opptatt av å hjelpe de som er rammet av krig, bør de heller kanalisere midler til blant annet de krigsrammede i Syria. Mens introduksjons stønaden alene koster kr. 187 tusen pr. snute pr år får hver av de krigsrammede syrerne bare smuler fra Norge. I Syria er det i følge FNs kontor for koordinering av humanitært arbeid 6,3 millioner internflyktninger og 13,5 millioner mennesker med hjelpebehov. Regjeringen opplyser at Norge bevilget 1 milliard kroner på de 13,5 millionene syrere som har enorme behov for hjelp. I gjennomsnitt fikk dermed hver syrer med hjelpebehov 74 kroner fra Norge i 2017. Introduksjonsstøneden på 187 268 kroner er med andre ord 2 530 ganger så mye som hver av de syrerne med hjelpebehov fikk av Norge i 2017. Og Syerne er faktisk rammet av krig mens veldig mange av de som får introduksjonsstønad hverken er politiske flyktninger eller rammet av krig. Og på toppen av det hele er introduksjonsstønaden kun en brøkdel av hva den enkelte som deltar i programmet får.
Demokratene i Norge vil derfor avvikle særfordeler for innvandrere i Norge og bruke pengene som spares på å fjerne alle bommene samt hjelp til krigsrammede i nærområdene, og aller helst i hjemlandet. Opphold til flyktninger bør begrenses til de svært få som har krav på slik opphold i henhold til FNs Flyktningekonvensjon.
