«Det har vært valg i Russland og Putin vant stort. Ikke bare på grunn av triksingen han er blitt beskyldt for, og som kan synes riktig, men først og fremst fordi han er voldsom populær. De fleste russere mener som meg at han er rett mann på rett plass til rett tid. Og hvem vet om alternativet ville vært mer demokratisk. Tross alt er Russland demokratisk nok til å oppfylle kriteriene for medlemskap i Europarådet,» skriver Jan Simonsen som er styremedlem i Demokratene i Norge og tidligere har vært medlem i Europarådets menneskerettighetskomite i fire år. Han fortsetter:
«I min ungdom var jeg medlem av en rekke anti-kommunistiske organisasjoner. Kommunismen var farlig, først og fremst på grunn av dens ideologiske innhold og kamp for verdensmakt. I dag er kommunisten i Øst Europa og det tidligere Sovjet Unionen knust. Og vi har møtt en ny trussel, islamismen, som også foreskriver en kamp for verdensmakten, et verdenskalifat.
I denne kampen er Vesten tjent med å stå sammen med Putin og Russland. Tross alt er Russland det landet i verden som, dersom vi ser vekk ifra 11.september-angrepet i USA, har vært hardest rammet av islamsk terror. Spesielt fordi den rammet barn. Under angrepet på barneskolen i Beslan i 2004 ble over 300 barn drept av de muslimske terroristene. Og det har ikke vært den eneste islamske terrorhandlingen i Russland.
Men i stedet for å stekke ut en hånd til Russland og Putin har Vesten hatt en nedlatende og kontraproduktiv holdning. Etter at Russland annekterte Krim-halvøya iverksatte vestlige land sanksjoner mot det landet vi burde stått sammen med i kampen mot terror. Sanksjoner som ikke har noen som helst muligheter til å lykkes som virkemiddel for å få Russland til å trekke seg ut igjen. Det vil aldri skje. Da mister nasjonalisten Putin ansikt. Det burde vestlige politikere forstå. Så hvorfor iverksette handlinger som ikke har noen hensikt, men kun er ødeleggende for forholdet mellom oss og Russland.
Vestens nedlatende og arrogante holdning til de tidligere sovjetiske statene kom til uttrykk i en debatt jeg deltok i da jeg var medlem av Europarådet. Den gjaldt Ukraina, som enda ikke hadde endret sin lovgivning og fjernet mulighetene for å idømme dødsstraff. Alle som var idømt dødsstraff hadde fått sine straffer endret, men ny lovgivning var ikke på plass. Det ble foreslått i parlamentarikerforsamlingen at Ukraina skulle miste sin plass der.
Jeg var trolig den eneste vestlige politikeren som protesterte. Jeg påpekte at de nye demokratiene i det minste burde få tid på seg til å tilpasse seg, og at det var galt av oss å presse våre verdier på disse statene så raskt. Det var dessuten like før et valg i Ukraina og 97 prosent av befolkning sa i meningsmålinger at de var tilhengere av dødsstraff. I tillegg påpekte jeg at kriminaliteten i disse landene ofte var langt mer alvorlig enn i våre land.
Jeg ventet ingen applaus, men hørte likevel sterk klapping fra benkeradene bak meg. Jeg snudde meg. Der satt Russland daværende kommunistleder Gennady Zyuganov like bak og klappet kraftig. Jeg hilste og takket. Det var uvant å bli applaudert av en kommunistleder for en gammel anti-kommunist, men i dag var kommunistlederen en av mange partiledere. En av dem er Vladimir Zjirinovskij som jeg hadde gleden av å treffe flere ganger i Europarådet. Han stiftet det sterkt høyreorienterte partiet Russlands liberaldemokratiske parti, og ba meg hilse til Carl I. Hagen. På 70 og 80-tallet ville Gennady Zyuganov vært landets eneste partileder og blitt kalt generalsekretær.
Russland har forandret seg. Det er merkelig at vestlige ledere ikke har innsett det snart 30 år etter at den kommunistiske ideologien ble knust. I dag må vi stå sammen med Russland og Putin om å knuse den islamske ideologien.»