Det er stor forskjell på tannbehandling i Norge og Sverige. Den svenske sosialministeren Annika Strandhäll vil nå fremme et forslag om kostnadstak på tannlegebesøk. Dersom et besøk hos tannlegen får en makspris, vil denne ligge på 1100 svenske kroner i året. Statsråden legger ikke skjul på at det blir en dyr reform, men mener det er verdt det.
«I Norge går vi motsatt vei,» konstaterer Jorunn aaselle Olsen, som er medlem av sentralstyret i Demokratene i Norge. Vi fjerner støtten til de som har tannlege-skrekk. En av de største forskjeller i organiseringen av tannhelsetjenesten mellom landene, er at Sverige har ca. 5 ganger så mange tannpleiere, og antallet vil bare øke i årene som kommer.
Når det gjelder finansiering, så ble i overkant av 2700 millioner kroner brukt på tannhelse i fylkeskommunene i Norge i 2011, betalt av det offentlige. Og selv om tallene fra den private sektor er usikre, regner man med at det i privat sektor ble produsert tannhelsetjenester for over 8000 millioner kroner.
«I Sverige regner myndighetene med at de totale kostnadene til tannhelsetjenesten er nærmere 22000 millioner kroner, offentlig og privat,» forteller Jorunn aaselle Olsen. Et annet viktig forhold å legge merke til er, når man snakker om priser og forbruk av tannhelsetjenester, så har forbruksundersøkelser vist at utgiftene til tannhelsetjenester ligger stabilt på omkring 1% av husholdningenes samlede forbruk i Norge. Likeledes er det et faktum at konsumveksten av tannhelse ikke er sterkere enn for andre varer og tjenester og litt mindre enn i forhold til konsum av helsetjenester generelt.
«Men den største forskjellen mellom Sverige og Norge er selve tilskuddet til tannbehandling,» presiserer hun. I Sverige ble det juli 2008 innført et nytt tilskudd til alle over 20 år, «det allmänna tandvårdsbidraget, ATB», og et tilskudd ved høye kostnader, «högkostnadsskyddet». Högkostnadsskyddet trer i funksjon når tannlegeregningen passerer 3.000 svenske kroner og inneholder et tilskudd på 50% av utgiftene fra 3.000 SEK til 15.000 SEK og dekker 85% av utgiftene over 15.000 SEK.
I Norge er det en generell regel at alle over 20 år betaler tannlegeregningen selv. Norge har også kvittet seg med ordningen om særfradrag i selvangivelsen(2012) for store utgifter knyttet til tannbehandling.
I Norge gjenstår nå kun tilskuddsordninger som folketrygdens ytelser til tannlegehjelp § 5-6, og litt ved at staten gir . Den sveriges regjering er sammen med Vänsterpartiet er kommet til enighet om å innføre gratis tannbehandling til alle innbyggere opp til de fyller 23 år, skriver den svenske Tandläkartidningen. Overgangen fra dagens ordning som gir gratis tannbehandling opp til 19 års alder skal gjennomføres i to steg: Fra og med 2017 skal grensen for gratis tannbehandling være 21 år, og fra og med 2018 høynes aldersgrensen til 23.
Satsingen beregnes å koste 233 millioner SEK i 2017 og deretter 463 millioner SEK per år. Flere steder i Sverige er grensen allerede over 19 år, blant annet i Västra Götaland (24 år) og Region Gävleborg (21 år).
«Demokratene i Norge har i sitt partiprogram at partiet ønsker egenandel på tannhelse. «Tennene er en del av kroppen. Mange har ikke råd til å fikse tennene sine. Det er en stor kostnad for en pensjonist og uføretrygdet og studenter å koste på seg å ta en tur til tannlegen,» sier Jorunn aaselle Olsen.