Det har de siste ukene vært debatt i flere medier om den nye høyreorienterte nettavisen Resett. Venstresiden har forsøkt å skape et inntrykk av at Resett.no ikke er en nettavis, men snarere en propagandablogg for ekstremister. Blant annet har Venstrepolitikeren Sveinung Rotevatn argumentert for at annonsørene bør trekke sine annonser fra Resett.
Demokratenes organisatoriske nestleder, Jan Simonsen, skriver faste artikler for Resett.no, og forsvarer den nye nettavisen i denne artikkelen.
«Jeg må bare innrømme det. Jeg har aksjer i Klassekampen. De kjøpte jeg for, tror det var 3000kr, mens jeg satt på Stortinget og etter oppfordring fra Rødt sin daværende leder Aslak Sira Myhre. Dermed støttet jeg Klassekampen, selv om det var med et mindre beløp,» skriver han, og fortsetter:
«Hvorfor gjorde jeg det, Sveinung Rotevatn? Jo fordi jeg er en liberal person som mener at mediemangfold er viktig. Også meninger som går på tvers av mine egne bør komme frem i den offentlige debatten, og helst på en saklig måte, slik det gjøres i den røde avisen.
Rotevatn ser ikke ut til å være preget av den samme liberaliteten i forhold til Resett. Til NRK forsøker han å trykke ned den nye høyreorienterte nettavisen gjennom å stemple den som ikke å være en medieaktør. Han mener Resett driver med kampanjevirksomhet og ikke journalistikk, og beskriver virksomheten som «samfunnsnedbrytende».
Ingen nyheter i Resett? Vel, vel. Som freelance har skrevet rundt 1500 artikler for Resett siden starten. 90 prosent av disse er rene nyhetsartikler. Kildene er oftest seriøse og anerkjente utenlandske aviser og medieselskap som The Guardian, Welt, Bild, The Sun, BBC osv. Kanskje Rotevatn mener at disse mediene ikke er medieaktører og ikke driver med journalistikk?
Noen, om ikke mange, av de samme sakene, har vært omtalt av andre medier etter først å ha vært lagt ut på Resett. Mener Rotevatn at det er slik at en sak er kampanjevirksomhet når de omtales på Resett, men nyhetsartikler når de omtales i andre aviser?
Og mener Rotevatn at andre medier ikke driver med kampanjevirksomhet. I så fall kunne jeg fortalt ham mye om kampanjene mot Fremskrittspartiet opp gjennom årene.
Riktignok har Resett også kronikker og meningsartikler, men det har da også alle andre aviser i form av ledere, kronikk fra faste journalister, og leserbrev.
Så hvorfor har vi behov for Resett.no? Det sier seg nesten selv. Norske journalister er farget av deres politiske holdninger. Det gjelder sikkert også for Resett sine journalister, men også for de aller fleste andre. Det har ikke med kvaliteten på nyhetsformidlingen å gjøre, men med vinkling og utvelgelse. Med hva man intuitivt mener er det viktigste ved nyheten, som skal fokuseres mest.
Og journalistene er ikke en representativ gruppe nordmenn når det kommer til private politiske holdninger.
I en undersøkelse er tatt opp i perioden 6. mars til 12. april i fjor, svarte ifølge NRK 542 journalister på spørsmålet om hvilket parti de ville stemt på i et stortingsvalg.
Blant journalistene var SV det foretrukne partiet, ikke overraskende for meg som har vært utsatt for så mange journalister gjennom årene.
SV fikk 21,0 prosent av journalistenes stemmer. AP på andre plassen fikk 20,8 prosent. Rødt 11,8 prosent. Venstre fikk 8,5 prosent av stemmene, mens Miljøpartiet De Grønne fikk 7,9 og Senterpartiet 7,2 prosent. Men hvor havnet Fremskrittspartiet? På 2,8 prosent, bak KrF.
Og meningsmålingen forteller ikke engang i hvilken avdeling disse journalistene jobber. Jeg har en berettiget mistanke om at de fleste «FrP-journalistene» jobber i sportsavdelingene. Så hvorfor trenger vi Resett?
Resett er det mest positive som har skjedd i norsk mediebilde siden jeg ble aktiv politiker på 70-tallet. Vi har endelig fått en høyreorientert nettavis som langt på vei støtter Fremskrittspartiet, og andre mindre partier på høyresiden. Som presenterer informasjon som underslås av andre medier. Det er et stort skritt fremover, og kan bli en suksess dersom det lykkes å komme gjennom en alltid vanskelig startsfase med mye usaklig motstand og ren hets.
Mest usaklig er påstandene om rasisme. Selv har jeg mange muslimske venner i Norge, og bor hos en muslimsk familie nå jeg besøker Israel, og jeg har kjent mange jødiske politikere i Israel. Ingenting i Resett sine kronikker, leserbrev eller nyhetsartikler har provosert meg av den grunn. Det brukes en renslig argumentasjon mot radikal islam. Det kan umulig være ekstremistisk å påpeke at en ideologi som kan brukes til å rettferdiggjøre drap på homofile og pisking av voldtatte jenter er en farlig ideologi.
I kommentarfeltet må det innrømmes at det til tider har vært tvilsomme innlegg, men det hefter jo ikke for Resett. Det er ikke avisens meninger som fremkommer i et kommentarfelt. Tvert imot er vel hovedhensikten med en slik løsning å gi leserne anledning til å kritisere avisen og artiklene, samt å diskutere temaene som tas opp.
Noen ganger har det gått galt, og jeg må innrømme at jeg har lest kommentarer der som har vært grovt rasistiske, som eksempelvis en påstand om at «jødene (merk flertallsformen) stod bak drapet på president Kennedy».
Men det kan unnskyldes. Når man modererer hundrevis av kommentarer på kort tid blir man lett ordblind, og da kan modereringen bli for liberal og man kan overse kommentarer som den nevnte. Dessuten er det ryddet kraftig opp i kommentarfeltet de siste månedene. Jeg merker jo at flere nynazister som boltret seg der tidligere, er forsvunnet. Sannsynligvis utestengt. Takk for det. Det viser at redaksjonen i Resett har handlekraft og jobber for seriøsitet også med kommentarfeltet.
Jeg har tidligere vært redaktør for lokalavisen Strandbuen, TV-magasinet TV- og Videoguiden, og partiavisen Fremskritt, og skrevet portrettintervjuer for Ukeavisen Ledelse og Nationen. I tillegg til at jeg har jobbet litt på Stortinget. Nå skriver