«Hei. Jeg ser at FRP er bekymret og vil ha en øvre grense for trygd. Hva er det FRP er bekymret for,» spør Børre Norland fra Marnardal, som er styremedlem i Demokratene i Vest Agder i en kommentar i forbindelse med FrPs landsmøte. «Er de bekymret for at trygdede skal få utbetalt så mye trygd at de skal klare å betale de utgiftene de har (mange er pålagte utgifter/med avgifter) som kommer tilbake til myndighetene,» spør han, og fortetter:
«Trygd er ikke lønn. Trygd er en stønad til de som av en eller annen grunn ikke kan stå i lønnet arbeid dessverre. Det finnes en godkjent grunn til at de ikke er arbeidsføre og de fleste ønsker nok at de kunne bidra i arbeidslivet.
Nei FRP, Jeg er nok mer bekymret for at de med høye lønninger og høye pensjoner er en trussel for et veldrevet velferdssamfunn. At minstepensjonister og de med svakeste kår skal under reguleres og sakke bakover i kjøpekraft er en mye større trussel for velferdssamfunnet. Tenk hvor mye bedre samfunnet hadde vært hvis de svakest stilte økonomisk hadde fått et løft. Det hadde vært med på at de kunne kjøpt mat av bedre kvalitet og fått en bedre helse, at nærbutikker ville fått økt omsetning, at mer penger hadde kommet i sirkulasjon som det hele tiden er bekymringer for.
Nei FRP. Det er de rikeste og de med lønninger og pensjoner så store at de kan sylte ned penger som burde ha et tak på hva de skulle ha i inntekter. Det er de som sylter ned penger, investerer, tryller vekk sine eiendeler og sløser som ødelegger velferdssamfunnet med at klasse skillene/forskjellene øker.
Hvorfor skal noen tjene så mye mer enn de trenger i vårt land til å leve et godt liv? Er det ikke da bedre at de bidrar mer til fellesskapet? Slik at vi kan bygge veier, ha oppdaterte sykehus og helsetjenester, trivelige skoler, et velfungerende politi og rettsvesen, mm uten at vi skal avgiftsbelegges med parkering, bom, elavgift, egenandeler, miljøavgifter mm. Jeg kan ikke forstå at noen skal sitte å få utbetalt bonuser og høye honorarer på for eksempel bom penge innkreving.
Norge er et land med eventyrlige muligheter uten å skape slike skiller som blir skapt i dag og hvor vi alle kunne ha det rimelig greit med en annen politisk kurs enn den vi er vitne til. Når vi ser den sløsing som foregår er det masse å ta tak i.
Et velferdssamfunn kan kun måles på hvordan de svakeste blir ivaretatt.
Og husk: Det er det som politikerne gjør mellom valgene som viser hva de står for og ikke det valgflesket som de legger frem før valget.»